Nedrustning

I årene etter den andre verdenskrig endte i 1945 med invasjonen av Tyskland og atombombene i Hiroshima og Nagasaki, ble vi igjen vitner til et nytt våpenkappløp. Denne gangen var det mellom USA og Sovjetunionen. Spenningen mellom disse to blokkene av stormakter økte stadig som også våpenlagrene deres økte. Det ble satset spesielt på masseødeleggelsesvåpen, noe som gjorde risikoen for total ødeleggelse ved et eventuelt krigsutbrudd mye høyere. Mange mener opprustning er en unødvendig risiko, mens andre mener det hindrer krig.

Kappløpet om å lage den kraftigste bomben mellom USA og Sovjetunionen nådde sitt klimaks i 1962 under det som nå er kjent som Cubakrisen. Da USA fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å frakte atomraketter til Cuba, som da satt rakettene innenfor rekkevidde til å treffe amerikansk fastland, hadde de valget med å senke disse lasteskipene. Det er litt disputt rundt selve denne vurderingsprosessen og hvor nærme menneskeheten var å egentlig starte en atomkrig

Japan etter andre verdenskrig

Som tidligere nevnt, endte andre verdenskrig offisielt etter at USA slapp to atombomber over Japan. Etter dette kapitulerte Japan og lot USA styre gjenoppbyggingen av landet. Japan gikk med på å signere en avtale som forbød de å invadere et annet land og starte krig. Dette var en preventiv løsning for å forhindre Japansk aggressivitet. Japan hadde før dette en lang og innholdsrik krigføringshistorie og ble ofte sett på som det mest imperialistiske landet i Asia.

Denne avtalen har for øvrig forhindret Japansk aggresjon mot andre land i Asia og mot USA. Under amerikansk okkupasjon ble fokuset skiftet fra utvikling innenfor krigføring og våpenteknologi, til industri og frihandel på tvers av landegrenser. Da opprustningen i stor grad ble styrt ovenfra og var elitenes ønske, så er nedrustningen en folkelig handling. Og siden slutten av andre verdenskrig har vi sett at forholdene til de fleste japanerne og forholdet til resten av verden har bedret seg kraftig.

Norge og nedrustning

Selv om de fleste Europeiske landene har, som Japan, skiftet det politiske fokuset fra krigføring og våpenteknologi til handel, har vi spesielt i Norge sett de seneste årene at det har blitt en økende frykt for Russland, og terror. Grunnet dette, og også med tanke på at USA signaliserer at NATO-samarbeidet ikke egentlig gagner de så mye som de andre Europeiske landene, har norske myndigheter begynt å gi uttrykk for viktigheten av militæret.

Vi har investert mange milliarder i de nye F-35 flyene som ble kjøpt av USA, og i tillegg er Norge vertsnasjon for den internasjonale militære øvelsen Trident Juncture. Myndighetene har ved flere anledninger signalisert at dataangrep er en økende trussel, at Russland kan begynne å vise aggressive tegn mot de skandinaviske landene, og at muligheten for et terrorangrep på norsk jord er økende. En opplever noe av det samme i resten av Europa når USA vurderer å trekke seg fra NATO.

Mindre konfliktfylt verden

Etter andre verdenskrig, og spesielt etter Sovjetunionens fall, har vi sett en kraftig nedgang i voldelige konflikter mellom land. Dette er skyldes i stor grad at hele Europa og mesteparten av Sørøst-Asia har inngått i omfattende handelsavtaler, som for eksempel EU. De har rettet fokuset vekk fra krigføring og mot økonomisk utvikling og handel. Med andre ord har de inngått i en massiv internasjonal enighet om nedrustning. Så, da er spørsmålet om det er nedrustningen som har ført til mindre konflikter.

Nedrustning kan defineres som et lands arbeid for å redusere mengden våpen. Det brukes også om ødeleggelse av våpen, og nedbygging av militæret. Vi så jo at når nedrustning ble påtvunget Tyskland etter første verdenskrig, så førte dette til en slags tilbakeslag hvor en gjennom nasjonal stolthet og krigslyst igjen ville bryte med et prinsipp om fred, til fordel for krig. Men dette har altså ikke skjedd med for eksempel Japan, selv om de på samme måte ble påtvunget nedrustning.

Får vi et nytt tilbakeslag?

Det har vært mye snakk om en ny Europeisk militær allianse den siste tiden. Enkelte land, som Frankrike, vil kvitte seg med følelsen av at de må sette sin lit til USA dersom konflikt faktisk skulle bryte ut. Dette er for øvrig høyst usannsynlig ettersom det europeiske samholdet er noe helt annet i disse dager enn i første halvdel av det 20. århundret. På den tiden var det nok primært et geopolitisk fokus mellom statene.

Har vi blitt naive?

Selv om det i dag primært er økonomisk utvikling som står øverst på agendaen i politikken, er det ikke utenkelig at en kan få et slags tilbakeslag til slik det var for ca. hundre år siden. Vi ser at konflikter fortsatt preger store deler av verden, og noen steder er også Norge involvert. Uansett, det er tydelig at en har fått et fokus på å løse konflikter på en ikke-voldelig måte, men gjennom dialog og samarbeid.

Leave a Response

Your email address will not be published. Required fields are marked *