Sjømat

Eksport av sjømat fra Norge til Japan

I Norge – før det ble funnet olje i Nordsjøen 1969 – var fiske og havbruk den aller viktigste næringsveien. Fisket er fortsatt viktig for det norske folket. På grunn av det rike fisket har det vært naturlig at sjømaten som er i overflod eksporteres til andre land. Et av de viktigste markedene for norsk sjømateksport har i mange år vært Japan, og det sier mye om kvaliteten på norsk sjømat når det meget sofistikerte japanske markedet trakter etter norske varer.

De viktigste eksportvarene fra havbruket utenom fisk er hvalkjøtt, kongekrabbe, snøkrabbe og reker. De største markedene for skalldyr har i de senere årene vært europeiske land, men Norge og Japan har en eksportrelasjon som startet allerede på 80-tallet, da Norge eksporterte sild og reker til Japan. Det er også viktig å ta med i beregningen når vi ser på dette forholdet, at den nyopprettede frihandelsavtalen mellom Japan og EU tredde i kraft 1. februar 2019.

Eksport av hvalkjøtt

I Japan anses hvalkjøtt som en delikatesse, og fordi de fram til september i fjor var medlem av den internasjonale hvalfangstkommisjonen, var det ikke tillatt med kommersiell hvalfangst i Japan. Av den grunn har Norge i mange år eksportert norsk hvalkjøtt til det japanske markedet. I tillegg er det ikke nok mennesker i Norge som regelmessig kjøper og spiser hvalkjøtt, og av den grunn har det vært helt naturlig å eksportere til Japan.

Grunnet reguleringene i den såkalte CITES-konvensjonen, må importlandet ha et system for stikkprøvekontroll for å kontrollere DNA-et til vågehvalen som importeres. I tillegg til dette er import av hval ulovlig i de fleste land. Det er i praksis kun Færøyene og Japan som tilfredsstiller disse kravene, og da Færøyene selv praktiserer hvalfangst, blir mye av hvalen som fanges i Norge eksportert til Japan. Det er et hinder for nye eksportører å komme inn på markedet, grunnet et tungt byråkrati.

Eksport av reker

Den sjømaten Norge eksporterer mest av, har alltid vært reker. Og som med andre typer skalldyr, har Norge en overflod. Likevel er ikke dette populært året rundt, da mange nordmenn ser på reker som typisk sommermat. I Japan er det gjort undersøkelser som viser at over halvparten av befolkningen får sitt daglige proteinbehov dekket av sjømat. I 2018 eksporterte Norge totalt 10 700 tonn reker til en verdi av 831 millioner kroner rundt om i verden.

Også her er Japan ett av de aller viktigste markedene for Norge, selv om det svenske markedet var det som importerte aller mest av den norske rekefangsten. Eksporten av reker fra Norge til Japan har foregått siden tidlig 80-tall, og i lys av den nylig inngåtte frihandelsavtalen mellom Japan og EU er en litt usikre på hvordan fremtidig eksport vil se ut, men med tanke på hvor nøye det japanske markedet er, tror mange at eksporten vil fortsette som før.

Kongekrabber og snøkrabber

Kongekrabbe er den nest største arten i eksport av skalldyr, og i 2018 eksporterte Norge 2000 tonn kongekrabbe til en verdi av 579 millioner kroner rundt om i verden. I 2016 var hovedmarkedet for fryst kongekrabbe Japan, og de kongekrabbene som stammer fra norske farvann er spesielt ettertraktede. Japan har i mange år vært det viktigste markedet for eksport av kongekrabbe, men markedstrenden har i senere år vært slik at Japan har importert mindre kongekrabbe enn tidligere, grunnet de økende prisene.

Eksporten av snøkrabbe, også kjent som dronningkrabbe, var også størst til Japan og USA i 2016. Det som er spesielt bra med snøkrabbene, er at prisen er mye lavere enn prisen for kongekrabbe, og snøkrabben smaker bedre dersom den først har blitt fryst. Dette gjør snøkrabben ideell for eksport, og da særlig eksport over lange avstander. Snøkrabben og kongekrabben er på mange måter svært like, og de smaker svært likt. Den største forskjellen er at snøkrabben er mindre enn kongekrabben.

Lang tradisjon med eksport fra Norge til Japan

Da Norge og Japan allerede har en lang tradisjon med eksport av sjømat, er det vanskelig å se for seg at nevneverdige endringer plutselig skal oppstå. Likevel er det i dag faktorer som gjør det usikkert om eksporten vil foregå i like stor skala som den tidligere har gjort. Både det at Japan nå tillater kommersiell hvalfangst og den nye frihandelsavtalen med EU, gjør at muligheten er der for at Japan ikke lenger kommer til å være det fremste eksportmarkedet for sjømat.

En frihandelsavtale mellom Japan og Norge?

Det er mye sjømat som blir eksportert fra Norge til Japan, og det er en viktig relasjon mellom disse to landene. Eksport av sjømat fra Norge til Japan er en tradisjon det lønner seg å opprettholde, og det har tidligere vært snakk om en egen frihandelsavtale mellom Japan og Norge. Dette ville alle parter nytt godt av, både det norske markedet som har mye bra kvalitetsråvarer og det japanske markedet som er et av de mest krevende markedene i verden.

Leave a Response

Your email address will not be published. Required fields are marked *