Strengeinstrumenter

Tradisjonelle strengeinstrumenter i Norge og Japan

Både i Norge og Japan har tradisjonelle strengeinstrumenter vært en viktig del av folkemusikken. De tradisjonelle instrumentene til hvert land er imidlertid svært forskjellige, selv om likheter mellom de kan finnes. Folkemusikken i de to landene skiller seg også svært mye fra hverandre. I Japan skilles det mellom tre typer tradisjonell musikk, og de forskjellige sjangrene deles igjen inn i undersjangre. Det tre hovedsjangrene er som følger: teatralsk, gagaku – også kjent som seremoniell hoffmusikk og instrumental musikk.

Folkemusikk i alle land har utviklet seg og blitt lært fra én generasjon til den neste. Folkemusikken er svært tradisjonsbundet og har som regel ingen kjent opphavsmann. Den norske folkemusikken har tradisjonelt sett blitt dominert av fela. Dessuten har det å kunne danse til musikken vært svært viktig for den instrumentale retningen av folkemusikken. I likhet med den japanske musikken, deles den norske folkemusikken inn i sjangre, og det skilles gjerne mellom vokal og instrumental.

Japansk tradisjonell musikk

Den japanske musikktradisjonen er svært bred og strekker seg over mange ulike sjangre. Som tidligere nevnt er de tre viktigste sjangrene teatralsk, hoffmusikk og instrumental. Den teatralske musikken har to hovedformer; Kabuki og Noh. Kabuki er en form for japansk teater der skuespillerne hovedsakelig er mannlige og kjennetegnes av svært egenartet dansing og synging. Under disse forestillingene brukes blant annet det tradisjonelle japanske strengeinstrumentet shamisen. Shamisen akkompagnerer Geza-forestillinger, der musikk og lydeffekter blir spilt på scenen bak et sort bambusforheng.

Gagaku er den eldste formen for tradisjonell musikk i Japan, og herunder finnes det to forskjellige stiler: Den instrumentale kigaku og den vokale seigaku. Nagauta er en retning som bruker strengeinstrumentet shamisen. Det finnes tre retninger nagauta, der én er for kabuki-dans, én for kabuki-dialog og én for kun musikk uten teater. Sōkyoku er en annen form for japansk tradisjonell musikk, som benytter seg av shamisen. Denne retningen benytter seg også av den kinesiske versjonen av koto.

Særegne tradisjonelle japanske strengeinstrumenter

De tradisjonelle japanske strengeinstrumentene inkluderer shamisen, koto, biwa og kokyū. Disse instrumentene varierer veldig i utseende og vanlige bruksområder. Shamisen har tre strenger og stammer fra det kinesiske instrumentet sanxian. Det må spilles med et plekter som kalles bachi. Formen på dette instrumentet varierer ut ifra hvilken sjanger det brukes i, og som utseendet speiler den typen musikk denne sjangeren innebærer. Notene til shamisen kan skrives som vestlige noter, men det vanligste er vertikalskrevet musikk på japansk sett.

Kotoen er det japanske nasjonalinstrumentet og lages av en spesiell type tre. Dette instrumentet har 13 strenger som strekker seg over 13 flyttbare bridges langs bredden av instrumentet, disse bridgene brukes til å justere tonen på instrumentet før en begynner å spille. Det finnes også en variant med 17 strenger. En spiller på dette instrumentet ved å bruke tommelen, pekefingeren og langfingeren. Det finnes også en kinesisk, vietnamesisk, koreansk og mongolsk versjon av dette tradisjonelle instrumentet.

Japanske og norske instrumenter med likheter

Lutten er et flerstrenget instrument som i stor grad er utbredt rundt om i verden. Den japanske varianten av en lutt går under navnet biwa, og brukes gjerne til historiefortelling slik det beskrives fra middelalderens Europa. Både den japanske og europeiske lutten har en svært lang historie. I Japan brukes biwaen blant annet til gagaku, og det er en egen type lutt spesielt til dette formålet. Denne typen Biwa har fire strenger og er relativt stor og tung.

Et annet instrument vi kan kjenne igjen, er Kokyūen, som er det eneste av de tradisjonelle japanske instrumentene som spilles ved bruk av en bue. Her kan vi dra sammenlikning til det viktigste tradisjonelle norske strengeinstrumentet som er fela. Likheten slutter for øvrig der, da en kokyū vanligvis har tre strenger, lang tynn hals og en liten kvadratisk kasse. Vi kan også se en likhet mellom den norske langeleiken og den japanske kotoen, da de begge har strenger strukket over resonanskassen.

Norske tradisjonelle strengeinstrumenter

De norske tradisjonelle strengeinstrumentene inkluderer hardingfele, Jaastadfela (som er en tidlig versjon av hardingfela), langeleiken, harpe/lyre og den litt sjeldnere anvendte lutten. Både hardingfela og Jaastadfela er fire strengede instrumenter med avrundet, nesten åttetallsformet kasse som spilles med bue. Langeleiken kan ha et variert antall strenger som strekkes over en relativt liten resonanskasse, og spilles med fingrene. Før i tiden festet spillerne av langeleiken en dukke på hånden slik at det skulle se ut som om dukken danset mens det ble spilt.

Tradisjonene ivaretas gjennom musikken

Selv om Norge og Japan har to svært forskjellige tradisjoner når det kommer til musikk, er det fortsatt mulig å finne likheter dersom du ser nøye etter. Musikken har for begge nasjoner alltid vært en type underholdning, og tradisjonene har gjerne plassert musikken ved siden av en annen aktivitet, slik som dansing eller teater. De tradisjonelle strengeinstrumentene varierer i utseende og lyd, men de har til felles at begge nasjoner gjør sitt beste for å ivareta den tradisjonelle musikken

Leave a Response

Your email address will not be published. Required fields are marked *