Tradisjonelle folkedrakter

Tradisjonelle folkedrakter i Norge og Japan

Folkedrakter er en samling plagg eller en klesdrakt som mennesker innenfor et bestemt geografisk område bruker. Disse klesdraktene er gjerne bundet i gamle tradisjoner, og har også ofte praktiske innslag i designet. Et godt eksempel på dette er at bunadene gjerne sys i ull, slik at en ikke skal fryse. Folkedraktene tar utgangspunkt i både arbeidsplagg og penklær, og i dag er disse draktene gjerne nyere versjoner av det folk brukte før i tiden.

Ordet kimono ble opprinnelig brukt om alle klær for både menn, kvinner og barn. Ordet Ki betyr «å ha på» og mono betyr «objekt». I senere tid har dette ordet blitt reservert for en type drakt som går helt ned til anklene. Dette t-formede plagget med vide ermer, har primært blitt oppfattet som en kvinnedrakt, og den blir som oftest brukt av kvinner ved spesielle anledninger slik som bryllup eller teseremonier. Likevel blir den også brukt av menn ved formelle anledninger.

Kimonoer for kvinner

En kimono går i en rett linje ned til anklene. Den har vide ermer, og en kvinnes kimono består vanligvis av tolv eller flere separate deler som festes på spesielle måter etter svært spesifikke retningslinjer. Det finnes også flere ulike typer kimonoer, som alle har ulike betydninger og som viser en spesiell egenskap kimonoens bærer innehar, basert på plaggets symbolisme. Av den grunn kan det være svært utfordrende å velge riktig type uten god nok kunnskap om dette betydningsfulle plagget.

De kvinnelige kimonoene deles inn i 13 underkategorier, hvorav hver enten har en spesifikk betydning eller kun brukes ved en form for spesiell anledning. En kimono representerer kvinnens alder, sivilstatus og hvor formell anledningen er. De ulike kimonoene er som følger: Furisode, Hōmongi, Iromuji, Komon, Edo Komon, Mofuku, Tomesode, Irotomesode, Kurotomesode, Tsukesage, Uchikake, Sushiki/Hikizuri og Jūnihitoe. Når en har på seg en kimono, bruker en også en spesiell underkimono kalt Nagajuban og tradisjonelle sko kalt Geta.

Ulike kimonoer og deres anvendelse

Som tidligere forklart brukes det ulike kimonoer til ulike anledninger. Eksempler på dette er Furisode-kimonoene, som tradisjonelt hovedsakelig har blitt anvendt av ugifte kvinner. I dag ser man disse kimonoene ved seremonier som tilsvarer norsk konfirmasjon kalt «seijin shiki» eller i bryllup på ugifte kvinnelige slektninger av bruden. En Mofuku-kimono er en formell sørgekimono for både menn og kvinner. Denne typen kimono lages av ensfarget sort silke, og for kvinner er alt av tilbehør sort.

Herrekimonoer består vanligvis av fem ulike, separate deler, og er på det viset betraktelig mindre komplisert enn kvinnekimonoer. Herrekimonoer har også betraktelig smalere armer, som ofte er festet til overdelen av kimonoen, ulikt kvinnenes der armene gjerne er separate. Hovedskillet mellom kimonoer for kvinner og menn ligger i stoffet, der herrenes kimono gjerne er i en dempet, mørk farge slik som sort, mørkeblå eller grønn. Det er også vanligere med matte stoffer med tekstur.

Bunaden og dens anvendelse

I likhet med kimonoen ses bunaden på som hovedsakelig et kvinneplagg, men dette stemmer ikke. De aller fleste norske bunader har en kvinne- og en herreversjon. Bunadene kategoriseres etter hvilket område de kommer fra, og hver region har sin egen spesielle bunad. De fleste regioner har også flere bunader, slik som for eksempel i Oppland der man tradisjonelt sett kan bruke både grafferdrakt, rutaliv og rondastakk eller Gudbrandsdalens festdrakt. Man skiller også vanligvis mellom festdrakter og bunader.

Bunader brukes også ved formelle og spesielle anledninger, slik som i bryllup og på julaften. Den dagen flest nordmenn bærer bunad er i midlertidig nasjonaldagen den 17. mai hvert år. Bunadsbevegelsen startet på 17-1800-tallet da nasjonalromantikken blåste vind i ideen om å skape nye bondedrakter. Bunaden fikk i midlertidig ikke sitt gjennombrudd før i etterkrigstiden, og det har i dag blitt kategorisert over 400 bunadstyper, både for menn og kvinner. Bunadene lages som regel over samme mal for utforming.

Tilbehør

Det som skiller de fleste bunader fra hverandre er de ulike typene broderier, farger og ikke minst tilbehøret. Noe tilbehør, slik som bunadskniver, brukes kun av menn. Disse knivene er, i likhet med de japanske netsukene (belteknapper) som festes i en manns obi, festet i en manns bunadsbelte. Det viktigste tilbehøret til en bunad er i midlertidig sølvet, og det finnes ulike design basert på hva slags bunad man eier. Alle bunader har en eller annen form for hodeplagg.

Rike tradisjoner som må ivaretas

Både norske bunader og japanske kimonoer er meget tradisjonelle plagg med en rik historie. De to folkedraktene speiler hverandre på svært mange måter, men viser også til veldig ulike regler. Der reglene for norske bunader fokuserer aller mest på eierens geografiske tilhørighet, fokuserer den japanske kimonoen utelukkende på bærerens personlige liv og anledning. Den største likheten mellom de to folkedraktene ligger imidlertid i stoltheten som følger med eierskapet av et slikt tradisjonsrikt og unikt plagg.

Leave a Response

Your email address will not be published. Required fields are marked *